Hjemmelaget bratwurst glir ned på høykant sammen med søt sennep, mens mor henger spekepølsene i tørkeskap. Den nye innrettningen, hygrometeret, viser en relativ luftfuktighet på 63% og temperaturen ligger på ca 15 grader. Nå er det bare å vente til «gjøken galer» sier jeg til min datter. «Nei mamma, vi må sjekke de under veis – det sa jo mannen på kurset».
Stemmer det! Når våre første selvlagde spekepølser skal tørkes er det viktig å følge jevnlig med. At en 7-åring skal huske tabeller for krydder- og saltinnhold, temperaturer og luftfuktighet er ikke noen selvfølge men, jeg kan love dere at produksjonen i praksis var akkurat like morro for den minste, som for de voksene kursdeltakeren på Jakt- og fiskesenteret i Flå denne helgen.
Raking:
Jeg husker godt første gangen jeg kjente lukten av rakfisk og med skrekk lurte på om min mor skulle servere råtten ørret til sine gjester. Lukten var stram men, jeg oppdaget straks at smaken var himmelsk og helt siden den gang har jeg gledet meg til den årlige rakfiskmiddagen med mamma.
Nå som vi har tatt kurs i «raking» med selveste Nils Noraker, fra Noraker Gård – er det store forventninger til den årlige tradisjonen.
I år skal jeg jaggu rake egen ørret! (om den biter….)
Rakfisk er en gammel mattradisjon som kan spores helt tilbake til middelalderen. I vår tid er den nok mest forbundet med jul, gjerne akkompagnert av en god akevitt men, det er relativt få som raker selv i vår tid. Hvorfor? Tja, – kanskje skyldes det en blanding av både tidsklemma og bekymringer for å trå feil. Når tradisjoner ikke går i arv, mister vi også verdifull kunnskap, blir usikre og redde for at produktet skal bli dårlig.
Fermentering eller gjæring er nok ikke prosesser «folk flest» i dag har så god peiling på, med mindre man jobber med f.eks. produksjon av mat og drikke. Brygger du eget øl eller er over snittet opptatt av vin? – Ja, da kan du antakelig mer om dette en naboen.
Prøver du ikke, lærer du heller ikke, så her er det bare å komme seg ut på fiske og sette i gang med raking!
PØLSEPRODUKSJON:
Ok – jeg har gått bananas! Etter kurset i pølseproduksjon med pølsemakermester Roger Østebø har jeg blitt totalt hekta. Jeg har bestilt både kvern, tarmer, krydder og pølsestopper og kan knapt vente med å komme i gang. Ikke bare jeg men, min datter også – som med enorm konsentrasjon og fokus stod en hel dag og lagde alt ifra Bratwurst til løkpølser, krydderpølser og spekepølser sammen med alle de voksene. Hun kvernet, menget, stappet, dreide og produserte som bare rakker´n. Aldri har jeg sett henne SÅ bestemt og fokusert før, hun var knallflink (rent objektivt sett så klart…). DETTE VAR MORRO og dessuten smakte det fantastisk godt!
Her kan jeg love at den kommende 8-årsdagen vil by på noe litt utenom den vanlige wiener´n i lompe. Her skal alle barna få være med å lage egne pølser, som selsvsagt skal spises etterpå. Høres det vanskelig ut?
Dette er noe de fleste faktisk kan klare, med litt trening. Man kan naturligvis ikke forvente at barn skal ha kontroll på saltinnhold og krydder men, sammen med en voksen er dette en fantastisk morsom aktivitet og jeg kan garantere både mestringsfølelse og en helt ny forståelse av «hvor maten kommer fra».
Spekepølsene henger i skap og når vi nærmer oss påsken blir det spennende å smake på resultatet. I år blir julegavene selvlagde…
Røyking & speking:
Helgens siste kursdag fikk vi lære om blant annet om kaldrøyking, tørrsalting, «vakumsalting», lakesalting og ulike smakstilsetninger. Kursholder Karsten Siegel driver blant annet med produksjon av økologisk spekemat ved Ask gård på Jevnaker og er en meget dyktig fagmann. Jeg må si jeg har forståelse for bonden som forsøker å ta mikkel rev av dage i Hakkebakkeskogen, for en god skinke er ikke gjort på en dag…
I gamle dager lagde man all spekemat hjemme på gården. Spekemat har enormt lang holdbarhet og er fantastisk godt. I vår tid er det desverre få som tar seg tid til å lage dette selv. Vi kjøper eksklusive spekeskinker, klager over drøye priser og er skeptiske til enhver form for konserveringsmidler – uten å egentlig vite noe særlig om hvordan maten blir til. Press fra forbrukere om stadig lavere priser og «fornying» fører til at industrien må benytte nye metoder i produksjonen. «Raskere, rimeligere og faktisk penere mat» krever vi, men dette henger jo ikke helt på greip når man har lært hvordan det hele går til.
Så – om du nå heller tar deg tid til å lære gamle kunster og tradisjoner vet du nøyaktig hva det inneholder, du kan smakssette etter eget ønske og det koster heller ikke skjorta. Du vet, den som venter på noe godt….og tro meg, det er verdt ventingen!
Jeg tenker at jegere og fiskere har og alltid har hatt en viktig rolle når det kommer til å ivareta interessen for, og kunnskapen om gamle mattradisjoner. Opplevelsen av å kunne følge råvarene helt til bors er unik og jo flere kunster du kan, desto større mestring vil du føle.
Informasjon om kommende kurs finner du på Jakt- og Fiskesenteret.
VELBEKOMME!
Legg igjen en kommentar