Hjemmelaget bratwurst glir ned på høykant sammen med søt sennep, mens mor henger spekepølsene i tørkeskap. Den nye innrettningen, hygrometeret, viser en relativ luftfuktighet på 63% og temperaturen ligger på ca 15 grader. Nå er det bare å vente til «gjøken galer» sier jeg til min datter. «Nei mamma, vi må sjekke de under veis – det sa jo mannen på kurset».

Stemmer det! Når våre første selvlagde spekepølser skal tørkes er det viktig å følge jevnlig med. At en 7-åring skal huske tabeller for krydder- og saltinnhold, temperaturer og luftfuktighet er ikke noen selvfølge men, jeg kan love dere at produksjonen i praksis var akkurat like morro for den minste, som for de voksene kursdeltakeren på Jakt- og fiskesenteret i Flå denne helgen.

Raking:

Jeg husker godt første gangen jeg kjente lukten av rakfisk og med skrekk lurte på om min mor skulle servere råtten ørret til sine gjester. Lukten var stram men, jeg oppdaget straks at smaken var himmelsk og helt siden den gang har jeg gledet meg til den årlige rakfiskmiddagen med mamma.

Nå som vi har tatt kurs i «raking» med selveste Nils Noraker, fra Noraker Gård – er det store forventninger til den årlige tradisjonen.

I år skal jeg jaggu rake egen ørret! (om den biter….)

Rakfisk er en gammel mattradisjon som kan spores helt tilbake til middelalderen. I vår tid er den nok mest forbundet med jul, gjerne akkompagnert av en god akevitt men, det er relativt få som raker selv i vår tid. Hvorfor? Tja, – kanskje skyldes det en blanding av både tidsklemma og bekymringer for å trå feil. Når tradisjoner ikke går i arv, mister vi også verdifull kunnskap, blir usikre og redde for at produktet skal bli dårlig.

Fermentering eller gjæring er nok ikke prosesser «folk flest» i dag har så god peiling på, med mindre man jobber med f.eks. produksjon av mat og drikke. Brygger du eget øl eller er over snittet opptatt av vin? – Ja, da kan du antakelig mer om dette en naboen.

Prøver du ikke, lærer du heller ikke, så her er det bare å komme seg ut på fiske og sette i gang med raking!

Det er ikke enkelt å forstå alt på teoretisk del om raking men, tydeligvis fikk hun med seg at vi pratet om fisk og hun gleder seg til å være med å lage. (Tegnet av: Kristine Hagtvedt Viddal, 7år)

PØLSEPRODUKSJON:

«Dette har jeg aldri gjort før, så det greier jeg helt sikkert». (Foto: Stine Hagtvedt. Gjenbruk ikke tillatt uten tillatelse)

Ok – jeg har gått bananas! Etter kurset i pølseproduksjon med pølsemakermester Roger Østebø har jeg blitt totalt hekta. Jeg har bestilt både kvern, tarmer, krydder og pølsestopper og kan knapt vente med å komme i gang. Ikke bare jeg men, min datter også – som med enorm konsentrasjon og fokus stod en hel dag og lagde alt ifra Bratwurst til løkpølser, krydderpølser og spekepølser sammen med alle de voksene. Hun kvernet, menget, stappet, dreide og produserte som bare rakker´n. Aldri har jeg sett henne SÅ bestemt og fokusert før, hun var knallflink (rent objektivt sett så klart…). DETTE VAR MORRO og dessuten smakte det fantastisk godt!

Her kan jeg love at den kommende 8-årsdagen vil by på noe litt utenom den vanlige wiener´n i lompe. Her skal alle barna få være med å lage egne pølser, som selsvsagt skal spises etterpå. Høres det vanskelig ut?

Dette er noe de fleste faktisk kan klare, med litt trening. Man kan naturligvis ikke forvente at barn skal ha kontroll på saltinnhold og krydder men, sammen med en voksen er dette en fantastisk morsom aktivitet og jeg kan garantere både mestringsfølelse og en helt ny forståelse av «hvor maten kommer fra».

Spekepølser, bratwurst, løkpølser og krydderpølser – pølsemakermester Roger Østebø (h) har sjukt god dreis på dette og er en god læremester. (Foto: Stine Hagtvedt. Gjenbruk ikke tillatt uten tillatelse)

Spekepølsene henger i skap og når vi nærmer oss påsken blir det spennende å smake på resultatet. I år blir julegavene selvlagde…

Røyking & speking:

Helgens siste kursdag fikk vi lære om blant annet om kaldrøyking, tørrsalting, «vakumsalting», lakesalting og ulike smakstilsetninger. Kursholder Karsten Siegel driver blant annet med produksjon av økologisk spekemat ved Ask gård på Jevnaker og er en meget dyktig fagmann. Jeg må si jeg har forståelse for bonden som forsøker å ta mikkel rev av dage i Hakkebakkeskogen, for en god skinke er ikke gjort på en dag…

Vi lærer om røyking. Det er noe begrenset plass i min lille leilighet men, det finnes mange smarte løsninger – så her skal det så absolutt røykes både pølser, skinker, lår og fisk utover året! (Foto: Stine Hagtvedt)

Ingen skal si at frøkna ikke tok notater. Kursholder Karsten Siegel hadde med egen speket svinenakke med «wow-effekt». Det skal jeg straks prøve på hjemme. Du kan helt enkelt kjøpe svinenakke i butikken og speke den selv. Husk å trekke fra allerede tilsatt saltinnhold når du skal salte. (Foto: Stine Hagtvedt)

I gamle dager lagde man all spekemat hjemme på gården. Spekemat har enormt lang holdbarhet og er fantastisk godt. I vår tid er det desverre få som tar seg tid til å lage dette selv. Vi kjøper eksklusive spekeskinker, klager over drøye priser og er skeptiske til enhver form for konserveringsmidler – uten å egentlig vite noe særlig om hvordan maten blir til. Press fra forbrukere om stadig lavere priser og «fornying» fører til at industrien må benytte nye metoder i produksjonen. «Raskere, rimeligere og faktisk penere mat» krever vi, men dette henger jo ikke helt på greip når man har lært hvordan det hele går til.

Så – om du nå heller tar deg tid til å lære gamle kunster og tradisjoner vet du nøyaktig hva det inneholder, du kan smakssette etter eget ønske og det koster heller ikke skjorta. Du vet, den som venter på noe godt….og tro meg, det er verdt ventingen!

Hjemmelaget Beef Jerky – jeg ante ikke hvor enkelt det faktisk er å lage. Det blir digg å ha med på tur! (Foto: Stine Hagtvedt)

Jeg tenker at jegere og fiskere har og alltid har hatt en viktig rolle når det kommer til å ivareta interessen for, og kunnskapen om gamle mattradisjoner. Opplevelsen av å kunne følge råvarene helt til bors er unik og jo flere kunster du kan, desto større mestring vil du føle.

Informasjon om kommende kurs finner du på Jakt- og Fiskesenteret.

VELBEKOMME!

Her er en personlig hilsen i gjesteboken til Jakt- og Fiskesenteret fra kursets yngste deltaker og undertegnede, takk for en flott og lærerik helg! (Kurs / konkurranse… «Same same but different» som vi sier på godt norsk) – Kristine, 7år.

Torsdag 30. november: Klokken er 0415 i det vi kjører hjemmefra med retning Fredrikstad. Her venter Rolf Svendsen som skal ta oss med på andejakt. Vester er på, hagler og lokkeender er om bord. Nå kaster vi loss og putrer ut mot Østfolds skjærgård i svarteste mørke, mens snøen daler ned…

Det er viktig å komme seg på post mens det enda er mørkt.

Rolf er godt kjent i farvannet og vet akkurat hvor vi skal. Han manøvrerer trygt mellom grunner og skjær. Kristine (7år) smiler under den varme buffen og holder på lua så den ikke blåser av der vi suser bortover vannet. I det vi nærmer oss det utpekte skjæret oppdager vi til vår overaskelse at vi ikke er alene på vannet. To ivrige jegere har kommet oss i forkjøpet og kapret «vårt skjær» denne morningen (klokken 0615). Vi glir forbi. «Ja, ja!» så har jeg lært at det gjelder å være fryktelig tidlig ute om man skal sikre seg gla´posten på andejakta.

Nytt skjær, nye muligheter. Lokkeendene er satt ut og det slår meg plutselig at jeg nå er inne på det kanskje mest fryktede kapittelet på jegerprøven, nemlig artskunnskap, ender! (skummel musikk…)

Rolf er en erfaren jeger og styreleder i Borge JFF. Legg merke til «jakt boksen» han har med. En smart sak når man jakter ved vann.(Foto: Anine Gutubakken Byles, gjenbruk ikke tillatt)

«De er jo like alle sammen, jeg stryker garantert om jeg får masse gakkgakk spørsmål på prøven!».

Nei, dette greier du! De er faktisk ganske ulike når man ser nærmere på de. Utfordringen kommer først når du skal gjenkjenne flokken som flyr rett mot deg i full fart, fra undersiden. Da er det kjekt å ha lest seg opp i forkant (I did!).

Så sitter vi her da, på et skjær i Østfold og venter på morgentrekket.

Selv med solid sitteunderlag og sovepose blir det fort kaldt for små tær på post. (Foto: Anine Gutubakken Byles, gjenbruk ikke tillatt)

Det lysner og plutselig hører vi den karakteristiske hvinende lyden til kvinanda. Nå kommer de…en middels flokk i godt driv og jeg gjør meg klar men, de er skeptiske og lander et godt stykke unna. Rolf fyrer et «letteskudd» med .22´en etter en stund. Så flyr de, i feil retning. Kort tid etter jomer gjenklangen av to skudd fra skjæret der vi egentlig skulle sittet. Nå sukker både jeg og min datter, lettere oppgitt.

Jeg kunne fortsatt historien og skildret omgivelsene og stillheten. For stille var det, uvanlig stille! Etter 5 timer sendte vi Rolf ut som «fuglehund» med båt, men skjærgården var så godt som blottet for fjærkledde resten av denne dagen. Ikke en fugl å se eller høre!

En uvanlig stille dag. Rolf kjørte rundt i skjærgården for å lete, men ikke en fugl å hverken se eller høre. (Foto: Anine Gutubakken Byles, gjenbruk ikke tillatt)

Ingen tid å ta av hørselvern når små tær er kalde. (Foto: Anine Gutubakken Byles, gjenbruk ikke tillatt)

På vei tilbake varmes kalde små tær på magen min. I dag var det ikke like stas å være med mamma på jakt.

Men, aldri så galt at det ikke er godt for noe. Vel i land tar vi turen innom Rolf og hans kone. Med oss hjem får vi både stokkand og ærfugl, samt en «hemmelig oppskrift». Kristine får også med seg et lite rådyrgevir på plate og noen felte småtagger. Et meget godt plaser på såret for en litt trøtt 7-åring, som endelig har fått varmen igjen. Hun vil ha det med på skolen. Vise frem for klassen og fortelle de andre om rådyr, feiing og felling. Noen vil kanskje kalle meg rar, men når jeg hører dette blir jeg tvers igjennom stolt og faktisk litt blank i øynene. Alle timene vi har sammen, ute i skogen, på turer og jakt, hun lærer…

Tross manglende fangst gleder jeg meg skikkelig til å prøve andejakt på ny i 2018. Jaktformen er spennende og mye mer krevende enn man først tror. Dessuten, nå har jeg jo god tid til å pugge enda flere ender før sesongen.

Oppskriften skal straks testes også. Så får vi se hvor lenge jeg greier å holde den hemmelig…

JAKTEN PÅ NORGE FORTSETTER I 2018